For å klargjøre: Vi skyter ikke fugl. Vi tråkker ikke på maur engang, hvis vi kan unngå det.
Nei, denne kvelden sto i lydens tegn – både den vi kunne høre, og den vi kunne forestille oss.
Vi hadde som mål å ta en eneste historisk post ved gamle Stormyr skytebane. På veien opp gikk vi med ørene på stilk – vi hørte på svarttrosten, bokfinken, kjøttmeisen, blåmeisen, rødstrupen og en hel gjeng andre.
Da vi kom opp til skytebanen var det ganske stille. Vi så for oss de frivillige som bygde den etter krigen, hvordan de syklet opp bakkene med betong bakpå sykkelen, hvordan heimevernet øvde, hvordan familiene var med, hvordan de tente bål og gjettet hvor mange blink pappa traff.
Vi lurer fryktelig på hvordan det så ut da skytebanen var i drift. Finnes det noen der ute som har bilder?
2 thoughts on “Kvitre, kvitre, pang, pang”
Takk for nok en fin tur. Jeg ser jo at posten er oppe ved skytebanen . Jeg trodde de historiske postene kom opp senere. Da får jeg prøve meg oppi der.
Takk for nok en fin tur. Jeg ser jo at posten er oppe ved skytebanen . Jeg trodde de historiske postene kom opp senere. Da får jeg prøve meg oppi der.
Ja, gjør det! Veldig spennende sted. 🙂